Offentlige anbud – et spill for galleriet
Så er de to tilbudene på nytt jagerfly for Norge innlevert fra Sverige og USA. En anbudsprosess som har gått over flere år, og som har kostet fire leverandører millioner av kroner. To leverandører er igjen, svenske Saab med sitt JAS Viggen og amerikanske Lokheed Martin, etter at Eurofighter og Rafale er ute av konkurransen.
De offentlige anbudsprosessene er ofte et spill for galleriet. Valget av leverandør er ofte allerede gjort før utlysningen har skjedd. På bakgrunn av de ulike kravene i leveransen etterrasjonaliseres det og letes etter kriteria å ekskludere deg som leverandør på, eller så inviteres du med som et forhandlingsalternativ, uten å vite at du kun blir valgt som forhandlingsbrekkstang overfor den valgte leverandøren. Dette har jeg selv sett så mange ganger i mine år med salg av større prosjekter overfor offentlig sektor.
Svenskene – forhandlingsmessig brekkstang og “nyttige idioter”
Svenskene med sin JAS Gripen er ikke noe reellt alternativ og nyter den lite misunnelsesverdige rollen å være “nyttige idioter” i form av forhandlingsmessig brekkstang overfor amerikanerne. Men de blir aldri et reelt alternativ. Svenskene må jo ha sølt bort mange titalls millioner på denne anbudsprosessen, og i kulissene tråkker Wallenberg skoene av seg med sine gjenkjøpstilbud.
På Kongsberg bygges det allerede en fabrikk som skal ha flere hundre ansatte, og som skal levere komposittdeler til det nye amerikanske jagerflyet. Og i årevis har det nye sjømålsmissilet blitt utviklet for å passe til det nye amerikanske flyet. Først den siste tiden har svenskene stresset med å se på hvordan NSM-missilet skal kunne brukes på deres JAS.
Dessuten blir det nye F-35-flyet en integrert del av det nye nettsentriske systemet som integrerer bl.a. de nye fregattene, det nye NSM-sjømålsmissilet og en rekke andre enheter. Med JAS kan man bare glemme dette.
Prisargumentet som ble borte
Hva skjedde så ved innlevering av tilbudene? Jo vi fikk vite antydet pris på hovedanskaffelsen, selv flyene. 23 milliarder for svenske JAS og under 20 milliarder kroner for amerikanske JSF.
Plutselig ble det viktigste argumentet borte for de svenske tilbyderne.
Fordelen ved å bruke etteretningsapparatet i industriell konkurranse
En ubetinget fordel amerikanerne har er å ha et mer eller mindre altomfattende etteretningsapparat tilgjengelig, bl.a. Echelon. Man kan avlytte telefonsamtaler, avlytte internettrafikk og ikke minst, om mulig avlytte lokalene der de viktigste avgjørelsene gjøres hos konkurrentene. En fristende mulighet kan jo være å bruke etteretningsnettverket Echelon for å finne ut hvordan svenskene ville prise sine jagerfly.
Jeg sier ikke at det er tilfelle her, men dette har skjedd tidligere, ref. følgende kilde;
“I januar 1994 skal det europeiske Airbus-konsortiet ha tapt et anbud på 30 milliarder dollar med Saudi-Arabia til McDonnell-Douglas. Ved en senere anledning skal den franske elektronikkgiganten Thomson ha tapt en 1,4 millioner dollars kontrakt for avlyttingsutstyr (!) til Brasil, fordi det amerikanske selskapet Raytheon Corporation fikk informasjon som lot dem tilpasse sine anbudsforhandlinger.” Klikk her for kilde.
Svenskenes kuvending i siste liten
Svenskene har besluttet å oppgradere sine eldre fly. De har altså selv ikke valgt å kjøpe inn siste versjon av JAS Viggen, men oppgraderer sine 100 eldre fly.
Et politisk krav som ble fremsatt forleden av norske myndigheter var at Sverige skulle forplikte seg til å ha samme fly, JAS Viggen, hvis Norge går til innkjøp av dette flyet. Og det fikk vi vite i forrige uke at det var de svenske myndigheter villige til.
Hvor troverdig er det? Og hvilken politisk forankring har denne plutselige kuvendingen?
Da kan vi se frem til når tiden for det arrangerte “valget” skal se. Hvor lang tid det tar før svenskene innser det Eurofighter så i høst, ja det blir spennende å se.
Kilder: baesystems.com, aviationweek.com og digi.no.
Sendt av aramis 
