Jaja, er det svindel å “låne” penger fra skakkjørte enker? Det kan diskuteres. Men hvilken ære er det å drive å tømme pengepungene til enke etter enke, han som fremstår så stolt med sin bakgrunn på sitt familienavns hjemmeside?

Lurer på om hans slekt, bl.a. i de mest kjente advokatselskaper i hovedstaden, finner seg så beæret av å ha denne fyren i sin slekt? Og vet de den fulle sannheten om hvilken “sport” han bedriver på nettet?

Fortsettelse følger, hvis hovedpersonen ber om det…

Offentlige anbud – et spill for galleriet
Så er de to tilbudene på nytt jagerfly for Norge innlevert fra Sverige og USA. En anbudsprosess som har gått over flere år, og som har kostet fire leverandører millioner av kroner. To leverandører er igjen, svenske Saab med sitt JAS Viggen og amerikanske Lokheed Martin, etter at Eurofighter og Rafale er ute av konkurransen.  

De offentlige anbudsprosessene er ofte et spill for galleriet. Valget av leverandør er ofte allerede gjort før utlysningen har skjedd. På bakgrunn av de ulike kravene i leveransen etterrasjonaliseres det og letes etter kriteria å ekskludere deg som leverandør på, eller så inviteres du med som et forhandlingsalternativ, uten å vite at du kun blir valgt som forhandlingsbrekkstang overfor den valgte leverandøren. Dette har jeg selv sett så mange ganger i mine år med salg av større prosjekter overfor offentlig sektor.

Svenskene – forhandlingsmessig brekkstang og “nyttige idioter”
Svenskene med sin JAS Gripen er ikke noe reellt alternativ og nyter den lite misunnelsesverdige rollen å være “nyttige idioter” i form av forhandlingsmessig brekkstang overfor amerikanerne. Men de blir aldri et reelt alternativ. Svenskene må jo ha sølt bort mange titalls millioner på denne anbudsprosessen, og i kulissene tråkker Wallenberg skoene av seg med sine gjenkjøpstilbud.

På Kongsberg bygges det allerede en fabrikk som skal ha flere hundre ansatte, og som skal levere komposittdeler til det nye amerikanske jagerflyet. Og i årevis har det nye sjømålsmissilet blitt utviklet for å passe til det nye amerikanske flyet. Først den siste tiden har svenskene stresset med å se på hvordan NSM-missilet skal kunne brukes på deres JAS. 

Dessuten blir det nye F-35-flyet en integrert del av det nye nettsentriske systemet som integrerer bl.a. de nye fregattene, det nye NSM-sjømålsmissilet og en rekke andre enheter. Med JAS kan man bare glemme dette.

Prisargumentet som ble borte
Hva skjedde så ved innlevering av tilbudene? Jo vi fikk vite antydet pris på hovedanskaffelsen, selv flyene. 23 milliarder for svenske JAS og under 20 milliarder kroner for amerikanske JSF.

Plutselig ble det viktigste argumentet borte for de svenske tilbyderne.

Fordelen ved å bruke etteretningsapparatet i industriell konkurranse
En ubetinget fordel amerikanerne har er å ha et mer eller mindre altomfattende etteretningsapparat tilgjengelig, bl.a. Echelon. Man kan avlytte telefonsamtaler, avlytte internettrafikk og ikke minst, om mulig avlytte lokalene der de viktigste avgjørelsene gjøres hos konkurrentene. En fristende mulighet kan jo være å bruke etteretningsnettverket Echelon for å finne ut hvordan svenskene ville prise sine jagerfly.

Jeg sier ikke at det er tilfelle her, men dette har skjedd tidligere, ref. følgende kilde;

“I januar 1994 skal det europeiske Airbus-konsortiet ha tapt et anbud på 30 milliarder dollar med Saudi-Arabia til McDonnell-Douglas. Ved en senere anledning skal den franske elektronikkgiganten Thomson ha tapt en 1,4 millioner dollars kontrakt for avlyttingsutstyr (!) til Brasil, fordi det amerikanske selskapet Raytheon Corporation fikk informasjon som lot dem tilpasse sine anbudsforhandlinger.” Klikk her for kilde.

Svenskenes kuvending i siste liten
Svenskene har besluttet å oppgradere sine eldre fly. De har altså selv ikke valgt å kjøpe inn siste versjon av JAS Viggen, men oppgraderer sine 100 eldre fly.

Et politisk krav som ble fremsatt forleden av norske myndigheter var at Sverige skulle forplikte seg til å ha samme fly, JAS Viggen, hvis Norge går til innkjøp av dette flyet. Og det fikk vi vite i forrige uke at det var de svenske myndigheter villige til.

Hvor troverdig er det? Og hvilken politisk forankring har denne plutselige kuvendingen?

Da kan vi se frem til når tiden for det arrangerte “valget” skal se. Hvor lang tid det tar før svenskene innser det Eurofighter så i høst, ja det blir spennende å se.

Kilder: baesystems.com, aviationweek.com og digi.no.

Lytt til erfarne fjellfolk, grav deg ned i tide

Kameraderi og politikk, alt går glatt med partiboka i orden.

Som medlem av den rødgrønne regjeringen kan du tillate deg det meste. Bare du lytter til medierådgiverne som jobber fast for vår regjering. Hvis problemer, legg deg flat. Grav deg ned.

Ikke gjør som Ramin-Osmundsen og jug deg fra skanse til skanse. Ei heller som Gerd-Liv Valla. Legg deg heller flat.

Å legge seg flat – vår tids avlatsbrev
Bare du legger deg flat så kan du tillate deg det meste. Gi dine dine partivenner lukrative konsulentavtaler uten offentlig utlysning. Om du bryter loven paragraf for paragraf, og det oppdages, legg deg bare flat.

Men før du gjør det kan du godt juge det norske folk opp i ansiktet på TV og ikke innrømme bruddene med en gang. Først når pressen finner ut alvorlighetsgraden, først da trenger du å legge deg flat. Og løgnene ber du informasjonsavdelingen gjenta og ufarliggjøre på ditt departements nettsider.

Eli Arnstad – mobberen med partifallskjerm
Som i tilfelle med Eli Arnstad, mobbersjefen som fikk sparken fra statlige Enova og som umiddelbart fikk lukrativt oppdrag til en halv milion for å jobbe en dag i uken av sin partikollega, olje- og energiminister Åslaug Haga.

Snakk om venneklubben Grei.  :/

Du finner dem stort sett overalt. Saksbehandlerne.

Du finner dem hos forsikringsselskapet ditt, i banken, overalt i det offentlige og mange andre steder.

De sitter i stab, de gjør sine daglige vurderinger og støtter seg til sitt regelverk. Regelverket skal sikre at sakene behandles på riktig måte. Etter regler som er satt opp av de som bestemmer, som har formulert reglene slik at saksbehandlerne skal behandle sakene på en bestemt måte. Men ikke nødvendigvis på det du oppfatter er en riktig måte.

Som saksbehandler trenger du egentlig ikke å inneha de helt store mentale ressursene. Det er fint om du kan memorere og i tillegg kunne slå opp i reglene og på bakgrunn av dette gjøre vedtak og formulere dette i et svar til “klienten”.

Men å prosessere, å bearbeide mer komplekse problemstillinger hvor det menneskelige element spiller inn, nei det er gjerne ikke nødvendig. Saksbehandlere er ikke rakettforskere akkurat, så for å sikre rett saksbehandling er det satt opp nevnte regelverk som skal sikre at saksbehandlerne gjør jobben sin, uten å bruke hodet noe særlig.

Ber du om at saksbehandlerne tar menneskelige hensyn eller anmoder om at de ikke ser seg blinde på regelverket, forstår de deg gjerne ikke. “Nei det går ikke an”. “Sånn har vi aldri gjort det før”.

Saksnummer, ikke menneske
De ser ikke mennesket bak situasjonen. De ser skriften, tegnene, paragrafene, papirene, saksnummerne, linje for linje på dataskjermen, bunke for bunke i arkivet.

Fra “kunde” til “sak”
Apropos “klient”. Se hvordan du går fra å bli “kunde” til en “sak” hos forsikringsselskapet ditt hvis du blir påkjørt bakfra og får whiplash. Da får du gleden av å få med saksbehandlerne å gjøre. Tenk så hyggelig det er å være trofast kunde, helt til du trenger hjelp av dem du har kjøpt en trygghetstjeneste hos. Da får du med saksbehandlerne å gjøre. Da er du ikke lenger en kunde. Da er du en “sak”…

Livredde er de for å gjøre feil. Liten medbestemmelse har de. Å skjære igjennom og ta en beslutning selv som løser et problem, nei det kan de ikke. Ber kunden om en praktisk løsning må de spørre sine overordnede. De kan ikke tenke selvstendig. Lave ambisjoner har de, og stikker så snart klokka slår fire.

Men i sitt daglige arbeid gjør de sitt til å gjøre livet ditt som kunde litt vanskeligere, litt surere, mindre smidig.

Kan noen ta noen trekk og menneskeliggjøre denne organisatoriske verkebyllen?